øverstkommanderende
Betydning og eksempler
substantiv
offiser som har den øverste kommandoen over en militær styrke
- Den øverstkommanderende ga ordre om å avslutte øvelsen.
adjektiv
som har den øverste kommandoen, om en offiser
- Den øverstkommanderende offiseren ga ordre om å avslutte øvelsen.
Bøyning av øverstkommanderende
- Ordform
- øverstkommanderende
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- øverstkommanderende
- positiv, flertall
- øverstkommanderende
- positiv, bestemt, entall
- øverstkommanderende
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- øverstkommanderende
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «øverstkommanderende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.