Ordliste > a > absolusjon
absolusjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En absolusjon kan være svært viktig for en persons fremtid.
Hun søkte absolusjon for sin handling.
En absolusjon er en form for tilgivelse.
En absolusjon er en viktig del av religiøse ritualer.
Substantiv
Grunnform: absolusjon
- absolusjon (ubestemt entall)
- absolusjonen (bestemt entall)
- absolusjoner (ubestemt flertall)
- absolusjonene (bestemt flertall)
- Absolusjon er en term som brukes i religiøse eller juridiske sammenhenger til å beskrive forgielse eller opphevelse av skyld. I religiøse sammenhenger kan absolusjon være en del av en rituell prosess hvor en person søker forgielse for sine synder. I juridiske sammenhenger kan absolusjon referere til en prosess hvor en person blir frikjent for en forbrytelse eller får sin straff redusert.
Absolusjonene ble gitt etter en lang prosess.
Absolusjonen ble gitt av dommeren.
Det finnes flere absolusjoner i norsk rett.
En absolusjon kan være svært viktig for en persons fremtid.
Hun fikk flere absolusjoner etter rettssaken.
Absolusjonen ble annonsert i går.
Hun søkte absolusjon for sin handling.
Absolusjonene ble gitt av presten.
Absolusjonen ble gitt av presten.
Det finnes mange absolusjoner i religionen.
En absolusjon er en form for tilgivelse.
Kirkens absolusjoner ble gitt til de troende.
En absolusjon er en viktig del av religiøse ritualer.
