Ordliste > a > absolvere
absolverer
Verb i nåtid.
Hun absolverer seg fra forpliktelsene.
Jeg absolverer eksamen nå.
Jeg absolverer ham fra ansvar.
Verb
Grunnform: absolvere
- absolverer (presens)
- absolverte (preteritum)
- absolvert (perfektum)
- har absolvert (perfektum)
- absolvere (infinitiv)
- Å bli frikjent eller frigitt fra en anklage eller forpliktelse, enten ved en rettslig avgjørelse eller ved en annen form for avgjørelse.
De absolverte seg fra anklagene.
Han har absolvert seg fra forpliktelsene.
Han ønsker å absolvere seg fra anklagene.
Hun absolverer seg fra forpliktelsene.
Jeg absolverer eksamen nå.
Jeg absolverer ham fra ansvar.
Jeg absolverte eksamen i går.
Jeg absolverte ham fra ansvar.
Jeg har absolvert eksamen.
Jeg har absolvert ham fra ansvar.
Jeg ønsker å absolvere ham fra ansvar.
Jeg skal absolvere eksamen i morgen.
