Ordliste > a > abstinens
abstinens
Substantiv i ubestemt form, entall.
Abstinens er en tilstand som oppstår når en person er fraværende fra en substans de er avhengige av.
Han hadde vært abstinens i flere år.
Hun praktiserer abstinens.
Substantiv
Grunnform: abstinens
- abstinens (ubestemt entall)
- abstinensen (bestemt entall)
- abstinenser (ubestemt flertall)
- abstinensene (bestemt flertall)
- Abstinens er en frivillig avholdenhet fra noe, ofte i forbindelse med rusmidler eller seksualitet. Det kan være en måte å ta kontroll over eget liv og å finne indre fred og balanse.
Pasientene opplevde intense abstinensene etter å ha stoppet med medisinene.
Abstinensen var en vanskelig periode for pasienten.
Det finnes ulike typer abstinenser som mennesker kan oppleve.
Abstinens er en tilstand som oppstår når en person er fraværende fra en substans de er avhengige av.
Han hadde vært abstinens i flere år.
Abstinensen hadde vært lang og vanskelig.
Mange mennesker kjemper med abstinenser.
Abstinensene hadde blitt en del av hverdagen.
Hun praktiserer abstinens.
Abstinensen har vært lang og vanskelig.
Mange mennesker praktiserer abstinenser.
Abstinensene har vært lange og vanskelige.
