Ordliste > a > absurditet
absurditet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Dette er en absurditet.
Hun opplevde en absurditet i hverdagen.
En absurditet kan være en interessant ting å studere.
Substantiv
Grunnform: absurditet
- absurditet (ubestemt entall)
- absurditeten (bestemt entall)
- absurditeter (ubestemt flertall)
- absurditetene (bestemt flertall)
- Den tilstand eller egenskap som er absurd; en situasjon eller ide som mangler fornuft eller logikk.
Absurditetene i denne situasjonen er åpenbare.
Absurditeten i denne situasjonen er åpenbar.
Det finnes mange absurditeter i denne verden.
Dette er en absurditet.
Hun kunne ikke forstå absurditetene i livet.
Absurditeten i situasjonen var åpenbar.
Det finnes mange absurditeter i verden.
Hun opplevde en absurditet i hverdagen.
Absurditeten i denne ideen er tydelig.
En absurditet kan være en interessant ting å studere.
