Ordliste > a > adferd
adferden
Substantiv i bestemt form, entall.
Adferden til barnet var veldig bra.
Hun observerte adferda til dyret.
Hun hadde en god adferden.
Substantiv
Grunnform: adferd
- adferd (ubestemt entall)
- adferda (bestemt entall)
- adferden (bestemt entall)
- adferder (ubestemt flertall)
- adferdene (bestemt flertall)
- Adferd refererer til måten individer oppfører seg eller responderer på i ulike situasjoner, spesielt når det gjelder deres handlinger og reaksjoner.
Barnets adferd var veldig bra.
Adferden til barnet var veldig bra.
Barnas adferder var veldig bra.
Adferdene til barna var veldig bra.
Barnas adferdene varierer mye.
Hun observerte adferda til dyret.
Forskjellige adferder kan observeres i ulike situasjoner.
Adferd er et viktig tema i psykologien.
Barnas adferdene var eksemplariske.
Hun hadde en god adferden.
Vi observerte flere adferder.
Hans adferd var dårlig.
