adler

Denne ordformen har flere mulige opphav: adel og adle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

adler er en bøyningsform av adel.

Betydninger av adel

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Samfunnsklasse med arvelige særretter, særlig i eldre eller utenlandske samfunn, eller personene som tilhører denne klassen.

   • I romanen skildres adelen som en egen samfunnsklasse med arvelige særretter.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Adelskap: retten og verdigheten som følger med å tilhøre adelen.

   • Etter at familien fikk adel, fulgte det med særretter og en egen verdighet.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Gjev og opphøyd egenskap eller karakter, særlig høysinn.

   • Hun viste adel da hun tilga dem som hadde behandlet henne dårlig.

Bøyning av adel

entall, ubestemt

adel

entall, bestemt

adelen

flertall, ubestemt

adler

flertall, bestemt

adlene

adler er en bøyningsform av adle.

Betydninger av adle

1. verb · presens

   Gi noen adelig rang.

   • Han ble adlet for sin innsats.

2. verb · presens

   Gjøre noe gjevere eller edlere, enten i verdi eller karakter.

   • Det grundige arbeidet adler teksten.

Bøyning av adle

verb · infinitiv

adle

verb · presens

adler

verb · infinitiv, passiv

adles

verb · presens, passiv

adles

verb · preteritum

adla / adlet

verb · perfektum partisipp

adla / adlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

adla / adlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

adla / adlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

adla / adlete / adlede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

adla / adlete / adlede

verb · adjektiv, presens partisipp

adlende

verb · imperativ

adl / adle

Oppdatert 2026-10-10.