adressere
Betydning og eksempler
verb
Skrive navn og adresse på en sending eller angi hvem den skal sendes til.
- Hun adresserte konvolutten til mottakeren før hun la den i postkassen.
verb
Henvende seg til noen eller rette en ytring, takk eller kommentar mot en bestemt person.
- Etter møtet adresserte hun takken til formannen.
Bøyning av adressere
- verb · infinitiv
- adressere
- verb · presens
- adresserer
- verb · infinitiv, passiv
- adresseres
- verb · presens, passiv
- adresseres
- verb · preteritum
- adresserte
- verb · perfektum partisipp
- adressert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- adressert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- adressert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- adresserte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- adresserte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- adresserende
- verb · imperativ
- adresser
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «adressere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.