Ordliste > a > adskille
adskiller
Verb i nåtid.
Han adskiller seg fra gruppen.
Jeg adskiller disse to tingene nå.
Verb
Grunnform: adskille
- adskiller (presens)
- adskilte (preteritum)
- har adskilt (perfektum)
- adskille (infinitiv)
- Å skille noe fra noe annet; å separere. Verb som brukes for å beskrive handlingen å adskille to eller flere ting.
Jeg må adskille disse to tingene.
Han adskiller seg fra gruppen.
De adskilte seg fra hverandre.
Jeg har adskilt disse to delene.
Jeg adskilte disse to tingene i går.
Jeg har adskilt disse to tingene.
Jeg adskiller disse to tingene nå.
