Ordliste > a > albin
albinen
Substantiv i bestemt form, entall.
Albinen har lys hud.
Albinen mangler pigment.
Substantiv
Grunnform: albin
- albin (ubestemt entall)
- albinen (bestemt entall)
- albinoer (ubestemt flertall)
- albinoene (bestemt flertall)
- En person eller et dyr som mangler pigment, noe som gir en hvit eller lys farge på hud, hår og øyne. Albinisme er en medfødt tilstand som skyldes en mutasjon i genene som styrer produksjonen av melanin.
Han er en albin.
Albinen har lys hud.
Albinoer har ofte problemer med synet.
Albinoene må være nøye med solbeskyttelse.
Personen er en albin.
Familien har flere albinoer.
Albinen mangler pigment.
Albinoene har en unik hudfarge.
