Ordliste > a > aleinemor
aleinemor
Substantiv i ubestemt form, entall.
En aleinemor må ofte være kreativ for å klare å oppdra barna sine alene.
En aleinemor må være både far og mor for sine barn.
Hun er en aleinemor.
Substantiv
Grunnform: aleinemor
- aleinemor (ubestemt entall)
- aleinemoren (bestemt entall)
- aleinemora (bestemt entall)
- aleinemødre (ubestemt flertall)
- aleinemødrene (bestemt flertall)
- En aleinemor er en kvinne som oppdrar barn uten hjelp fra en partner eller ektefelle. Dette kan være en kvinne som er skilt, enke eller som aldri har vært gift. En aleinemor har ofte en stor arbeidsbyrde og må balansere arbeid og familieliv på egen hånd.
Aleinemora hadde en tøff dag med å håndtere alle barna sine alene.
Aleinemora hadde en tøff dag.
Aleinemora har mye å gjøre.
Aleinemoren har mye å gjøre.
Aleinemødrene møtes hver uke.
Aleinemødrene møttes for å diskutere sine erfaringer.
Aleinemødrene møttes for å diskutere utfordringene med å være alene om å oppdra barn.
En aleinemor må ofte være kreativ for å klare å oppdra barna sine alene.
En aleinemor må være både far og mor for sine barn.
Hun er en aleinemor.
Mange aleinemødre sliter med å få endene til å møtes.
Mange kvinner er aleinemødre.
