
Substantiv i bestemt form, flertall.
Aleneborgerne i kommunen får nå økt støtte.
Substantiv
Grunnform: aleneborger
Hun er en aleneborger.
Aleneborgeren har rett til støtte.
Aleneborgere har ofte større utfordringer.
Aleneborgerne i kommunen får nå økt støtte.
















