Alenekjøring er å kjøre alene i en bil, noe som kan være forbudt eller avgrenset i noen områder eller situasjoner.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble tatt for alenekjøring.
Substantiv
Grunnform: alenekjøring
Hun ble tatt for alenekjøring.
Alenekjøringa var et problem.
Politiet registrerte flere alenekjøringer.
Alenekjøringene var et stort problem.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «alenekjøring». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















