Ordliste > a > allmakt
allmaktene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Gudene besitter allmaktene.
Allmaktene var nå samlet i én person.
Allmaktene er store.
Substantiv
Grunnform: allmakt
- allmakt (ubestemt entall)
- allmakten (bestemt entall)
- allmakta (bestemt entall)
- allmakter (ubestemt flertall)
- allmaktene (bestemt flertall)
- Allmakt er et substantiv som betyr en stor makt eller myndighet. Det kan også referere til en enhet eller et vesen som har stor innflytelse eller kontroll.
Gudene besitter allmaktene.
Gud besitter allmakta.
Det finnes mange allmakter i verden.
Gud er en allmakt.
Hun hadde allmakt i sine hender.
Allmakten var nå i hendene på ham.
De hadde flere allmakter i sine ressurser.
Allmaktene var nå samlet i én person.
Allmakten er stor.
En allmakt kan være farlig.
Allmaktene er store.
Mange allmakter kan være farlige.
