Ordliste > a > alter
alterne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Alterne i kirken var gamle og vakre.
Kirken hadde to altere.
Verb
Grunnform: altar
- alteret (bestemt entall)
- alter (ubestemt flertall)
- altrene (bestemt flertall)
- alterne (bestemt flertall)
- alterte (preteritum)
- har altert (perfektum)
- altere (infinitiv)
- Alter betyr å forandre eller skifte noe. Det kan også referere til en handling som innebærer endring. Å altere noe kan innebære å gjøre endringer i en plan, et design eller en prosess. Det kan også innebære å bytte ut eller erstatte noe med noe annet.
Alterne i kirken var gamle og vakre.
Alteret i kirken var dekorert med blomster.
Det var flere alter i kirken.
Et alter stod i hjørnet av rommet.
Kirken hadde to altere.
Alteret var dekket med et hvitt klede.
Alteret var plassert i midten av kirken.
Jeg må altere planene.
Jeg alterte planene i går.
Jeg har altert planene flere ganger.
Jeg alter planene nå.
