alvor
Betydning og eksempler
substantiv
Oppriktig mening eller fast overbevisning om det man sier eller gjør.
- Hun mente alvor da hun tilbød seg å hjelpe.
substantiv
Den harde virkeligheten eller hvor viktig noe er.
- Først da skaden var skjedd, skjønte han alvoret i situasjonen.
substantiv
Stødig og seriøs holdning, uten tøys eller lettsindighet.
- Hun la alvor i arbeidet og gjorde oppgaven grundig.
Bøyning av alvor
- entall, ubestemt
- alvor
- entall, bestemt
- alvoret
- flertall, ubestemt
- alvor
- flertall, bestemt
- alvora / alvorene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «alvor». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.