ammer
ammer er en bøyningsform av amme.
Betydning og eksempler
verb · presens
å gi et barn morsmelk fra brystene.
- Hun ammer barnet før de legger seg.
substantiv · flertall, ubestemt
Kvinne som gir bryst til et barn hun ikke selv har født.
- Familien ansatte en amme til spedbarnet.
Bøyning av amme
- verb · infinitiv
- amme
- verb · presens
- ammer
- verb · infinitiv, passiv
- ammes
- verb · presens, passiv
- ammes
- verb · preteritum
- amma / ammet
- verb · perfektum partisipp
- amma / ammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- amma / ammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- amma / ammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- amma / ammete / ammede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- amma / ammete / ammede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ammende
- verb · imperativ
- am
- entall, ubestemt
- amme
- entall, bestemt
- ammen / amma
- flertall, ubestemt
- ammer
- flertall, bestemt
- ammene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ammer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.