Anbringning er en medisinsk behandling der en skadet eller syk kroppsdel holdes i en bestemt stilling eller posisjon for å fremme helingen eller lindre smerten.

Substantiv i bestemt form, entall.
Anbringningen var lang og smertefull.
Substantiv
Grunnform: anbringning
Hun hadde en vanskelig anbringning etter skaden.
Anbringningen var lang og smertefull.
Det var flere anbringninger etter ulykken.
Anbringningene var lange og smertefulle.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anbringningen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















