anfør
anfør er en bøyningsform av anføre.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Lede eller stå i spissen for en gruppe eller delegasjon.
- Hun anførte delegasjonen under møtet.
verb · imperativ
Nevne eller framholde noe som begrunnelse, argument eller bevis.
- Han anførte flere grunner til at fristen burde utsettes.
verb · imperativ
Føre et beløp på noens debet, altså registrere det som en gjeld eller belastning på en konto.
- Butikken anførte beløpet på kundens konto.
Bøyning av anføre
- verb · infinitiv
- anføre
- verb · presens
- anfører
- verb · infinitiv, passiv
- anføres
- verb · presens, passiv
- anføres
- verb · preteritum
- anførte
- verb · perfektum partisipp
- anført
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- anført
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- anført
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- anførte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- anførte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- anførende
- verb · imperativ
- anfør
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anfør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.