Ordliste > a > anholdelse
anholdelsen
Substantiv i bestemt form, entall.
Anholdelsen ble gjennomført uten problemer.
Anholdelsen ble gjort på grunn av mistanke om tyveri.
Substantiv
Grunnform: anholdelse
- anholdelse (ubestemt entall)
- anholdelsen (bestemt entall)
- anholdelser (ubestemt flertall)
- anholdelsene (bestemt flertall)
- Anholdelse refererer til handlingen av å arrestere eller tilbakeholde noen, vanligvis av politiet eller en annen myndighet, for å sikre at de er tilgjengelige for rettsprosessen. Dette kan være nødvendig for å forhindre at personen begår ytterligere lovbrudd, eller for å sikre at de møter opp i retten.
Anholdelsen ble gjennomført uten problemer.
Anholdelsen ble gjort på grunn av mistanke om tyveri.
Det har vært flere anholdelser i byen i løpet av dagen.
Politiet gjennomførte flere anholdelsene i løpet av natten.
Politiet gjorde en anholdelse i forbindelse med en kriminell handling.
Politiet gjorde flere anholdelser i løpet av natten.
Politiet måtte gjennomføre en anholdelse etter en lengre biljakt.
