Ordliste > a > aning
aningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Anningen av tvil hadde alltid vært der.
Aninga av tvil.
Substantiv
Grunnform: aning
- aning (ubestemt entall)
- aninga (bestemt entall)
- aningen (bestemt entall)
- aninger (ubestemt flertall)
- aningene (bestemt flertall)
- aningens (adverbform)
- En liten grad; noe som er ubetydelig eller knapt merkbart.
Jeg har en aning om hva som kan ha skjedd.
Anningen av tvil hadde alltid vært der.
Det var mange aninger om hva som kunne gå galt.
Aningene mine ble stadig sterkere.
En aning av tvil.
Aninga av tvil.
Noen aninger av tvil.
Aningene av tvil.
