ankommen
ankommen er en bøyningsform av ankomme.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Komme fram til et sted; brukt som substantiv betegner det en person som har kommet fram.
- Den sist ankomne fikk anvist en plass ved bordet.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Møte opp eller komme til et sted.
- Hun ankom i shorts til familiemiddagen.
Bøyning av ankomme
- verb · infinitiv
- ankomme
- verb · presens
- ankommer
- verb · infinitiv, passiv
- ankommes
- verb · presens, passiv
- ankommes
- verb · preteritum
- ankom
- verb · perfektum partisipp
- ankommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ankommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ankommet / ankommen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ankomne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ankomne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ankommende
- verb · imperativ
- ankom
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ankommen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.