anledning
Betydning og eksempler
substantiv
Et gunstig tidspunkt eller en passende sjanse til å gjøre noe.
- Da anledningen bød seg, søkte hun på stillingen.
substantiv
Tidspunktet for en begivenhet.
- Hun tok på seg festkjolen ved en spesiell anledning.
substantiv
En grunn, foranledning eller forbindelse til noe.
- Familien sendte blomster i anledning bryllupet.
Bøyning av anledning
- entall, ubestemt
- anledning
- entall, bestemt
- anledningen / anledninga
- flertall, ubestemt
- anledninger
- flertall, bestemt
- anledningene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anledning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.