anrop
Denne ordformen har flere mulige opphav: anrop og anrope. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av anrop
substantiv
Det at noen ringer eller kaller opp, særlig på telefon.
- Hun svarte på anropet fra resepsjonen.
substantiv
Et signal eller tilrop som ber om kontakt eller forbindelse.
- Føreren stanset da han hørte anropet fra veikanten.
Bøyning av anrop
- entall, ubestemt
- anrop
- entall, bestemt
- anropet
- flertall, ubestemt
- anrop
- flertall, bestemt
- anropa / anropene
anrop er en bøyningsform av anrope.
Betydninger av anrope
verb · imperativ
Rope til noen eller sende et anrop, for eksempel over radio.
- Hun anropte kontrolltårnet over radio for å få veiledning.
Bøyning av anrope
- verb · infinitiv
- anrope
- verb · presens
- anroper
- verb · infinitiv, passiv
- anropes
- verb · presens, passiv
- anropes
- verb · preteritum
- anropte
- verb · perfektum partisipp
- anropt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- anropt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- anropt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- anropte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- anropte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- anropende
- verb · imperativ
- anrop
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anrop». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.