anseelse
Betydning og eksempler
substantiv
Respekt og godt omdømme som en person eller gruppe har hos andre.
- Hun hadde høy anseelse blant kollegene sine.
Bøyning av anseelse
- entall, ubestemt
- anseelse
- entall, bestemt
- anseelsen
- flertall, ubestemt
- anseelser
- flertall, bestemt
- anseelsene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anseelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.