anstand
Betydning og eksempler
substantiv
Verdig og sømmelig opptreden.
- Hun førte seg med anstand under hele besøket.
substantiv
(Eldre) person som følger med for å passe på at særlig yngre oppfører seg sømmelig; forkle.
- Den unge kvinnen hadde med seg en anstand på reisen.
Bøyning av anstand
- entall, ubestemt
- anstand
- entall, bestemt
- anstanden
- flertall, ubestemt
- anstander
- flertall, bestemt
- anstandene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anstand». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.