anstendig
Betydning og eksempler
adjektiv
Ordentlig og god nok til at en kan være bekjent av det.
- Hun fikk en anstendig lønn for arbeidet sitt.
adjektiv
Sømmelig og respektabel, særlig om oppførsel, påkledning eller hvordan noe foregår; også brukt som adverb om at noe foregår på en moralsk akseptabel måte.
- De sørget for at møtet gikk anstendig for seg.
Bøyning av anstendig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- anstendig
- positiv, flertall
- anstendige
- positiv, bestemt, entall
- anstendige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- anstendig
- Ordform
- anstendigere
- ubestemt
- anstendigst
- bestemt
- anstendigste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anstendig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.