anstifte
Betydning og eksempler
verb
Sette i gang eller være årsak til noe, særlig uro eller en alvorlig handling.
- Han ble dømt for å ha anstiftet gateopptøyer.
Bøyning av anstifte
- verb · infinitiv
- anstifte
- verb · presens
- anstifter
- verb · infinitiv, passiv
- anstiftes
- verb · presens, passiv
- anstiftes
- verb · preteritum
- anstifta / anstiftet
- verb · perfektum partisipp
- anstifta / anstiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- anstifta / anstiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- anstifta / anstiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- anstifta / anstiftete / anstiftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- anstifta / anstiftete / anstiftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- anstiftende
- verb · imperativ
- anstift
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anstifte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.