Ordliste > a > antagonisere
antagoniserer
Verb i nåtid.
Hun antagoniserer motstanden.
Han antagoniserer alltid sine kolleger.
Hun antagoniserer ham hver gang de møtes.
Verb
Grunnform: antagonisere
- antagoniserer (presens)
- antagoniserte (preteritum)
- har antagonisert (perfektum)
- antagonisere (infinitiv)
- Å bli motarbeidet eller motstått, ofte i sammenheng med en konflikt eller motsetning. Å antagonisere noen kan føre til konflikt og ødeleggelse av forholdet mellom parter.
Jeg prøver å antagonisere motstanderne.
Hun antagoniserer motstanden.
De antagoniserte motstanderne.
Vi har antagonisert motstanden.
Hun prøver å antagonisere motstanderne.
Han antagoniserer alltid sine kolleger.
De antagoniserte hverandre under møtet.
Vi har antagonisert dem i årevis.
Å antagonisere noen kan føre til konflikt.
Hun antagoniserer ham hver gang de møtes.
De har antagonisert hverandre i årevis.
