antenne
Betydning og eksempler
verb
sette fyr på noe slik at det begynner å brenne
- Hun tente lunten forsiktig for å antenne fyrverkeriet.
substantiv
ledning eller system av ledninger som brukes til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger
- Teknikeren justerte antennen for å få bedre radiosignal.
substantiv
bevegelig utvekst med sanseorgan på hodet hos leddyr
- Insektet beveget antennene mens det undersøkte omgivelsene.
substantiv
evne til å oppfatte og tolke situasjoner, særlig til å fange opp tendenser eller stemninger
- Hun hadde gode antenner for hvilke ideer som ville slå an.
Bøyning av antenne
- verb · infinitiv
- antenne
- verb · presens
- antenner
- verb · infinitiv, passiv
- antennes
- verb · presens, passiv
- antennes
- verb · preteritum
- antente
- verb · perfektum partisipp
- antent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- antent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- antent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- antente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- antente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- antennende
- verb · imperativ
- antenn
- entall, ubestemt
- antenne
- entall, bestemt
- antenna / antennen
- flertall, ubestemt
- antenner
- flertall, bestemt
- antennene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «antenne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.