arg
Denne ordformen har flere mulige opphav: arg og arge. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av arg
adjektiv
Gretten eller sint; som kjenner og viser sinne.
- Han ble arg da noen tok plassen hans.
adjektiv
I superlativ: størst, hardest eller verst.
- Hun møtte sin argeste motstander i finalen.
Bøyning av arg
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- arg
- positiv, flertall
- arge
- positiv, bestemt, entall
- arge
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- argt
- Ordform
- argere
- ubestemt
- argest
- bestemt
- argeste
arg er en bøyningsform av arge.
Betydninger av arge
verb · imperativ
Terge eller gjøre noen sint.
- Han arget broren ved stadig å erte ham.
Bøyning av arge
- verb · infinitiv
- arge
- verb · presens
- arger
- verb · infinitiv, passiv
- arges
- verb · presens, passiv
- arges
- verb · preteritum
- arga / arget
- verb · perfektum partisipp
- arga / arget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- arga / arget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- arga / arget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- arga / argete / argede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- arga / argete / argede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- argende
- verb · imperativ
- arg
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «arg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.