arrester
Denne ordformen har flere mulige opphav: arrest og arrestere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
arrester er en bøyningsform av arrest.
Betydninger av arrest
substantiv · flertall, ubestemt
I jus: midlertidig fengsling av en person eller midlertidig beslaglegging av gods.
- Kreditoren begjærte arrest i skyldnerens utestående fordringer.
substantiv · flertall, ubestemt
I militæret: vaktarrest, også kalt kakebu.
- Etter regelbruddet ble soldaten satt i vaktarrest.
substantiv · flertall, ubestemt
Rom der personer som er satt i arrest, holdes.
- Han ventet i arresten til vakten kom tilbake.
Bøyning av arrest
arrester er en bøyningsform av arrestere.
Betydninger av arrestere
verb · imperativ
Pågripe og holde noen fengslet midlertidig mens en sak etterforskes og fram til dommen er avsagt.
- Politiet arresterte den mistenkte etter avhøret.
verb · imperativ
Påpeke at noe er feil eller rette på det.
- Ordstyreren arresterte debattanten da han framførte en uriktig påstand.
Bøyning av arrestere
- verb · infinitiv
- arrestere
- verb · presens
- arresterer
- verb · infinitiv, passiv
- arresteres
- verb · presens, passiv
- arresteres
- verb · preteritum
- arresterte
- verb · perfektum partisipp
- arrestert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- arrestert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- arrestert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- arresterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- arresterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- arresterende
- verb · imperativ
- arrester
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «arrester». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.