
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Hun hadde mange artigheter mot sine venner.
Artigheter er nødvendige i mange situasjoner.
Substantiv
Grunnform: artighet
Hun viste artighet mot sine eldre.
Artigheten hennes var kjent av alle.
Hun hadde mange artigheter mot sine venner.
Artighetene hennes var alltid genuine.
Hun er kjent for sin artighet.
Artighet er en viktig egenskap.
Artighetene hennes er beundret av mange.
Artigheter er nødvendige i mange situasjoner.
















