
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en asketikus som levde i ørkenen.
Substantiv
Grunnform: asketikus
Han var en asketikus som levde i ørkenen.
asketikusen hadde en enkel og streng livsstil.
asketikuser hadde en stor innflytelse på middelalderens samfunn.
asketikusene ble sett på som hellige menn.
















