Ordliste > a > asosial
asosial
Grunnform av adjektiv.
Han er en asosial person.
Han hadde en asosial holdning til sine kolleger.
Adjektiv
Grunnform: asosial
- asosial (positiv)
- mer asosial (komparativ)
- mer asosialt (komparativ)
- mest asosialt (superlativ)
- mest asosial (superlativ)
- En atferd eller holdning som viser en mangel på interesse for sosiale interaksjoner og relasjoner. En person som er asosial kan være vanskelig å kommunisere med, og kan ha vanskelig for å danne og vedlikeholde sosiale relasjoner.
Han er en asosial person.
Hun er mer asosial enn ham.
Han er den mest asosiale personen jeg har møtt.
Han hadde en asosial holdning til sine kolleger.
Hun ble mer asosialt etter at hun flyttet til en ny by.
Han var den mest asosiale personen i klassen.
