Ordliste > a > auling
aulingene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Aulingene var på fest.
Aulingene var fulle av mennesker.
Aulingene er store.
Substantiv
Grunnform: auling
- auling (ubestemt entall)
- aulinga (bestemt entall)
- aulingens (bestemt entall)
- aulingen (bestemt entall)
- aulinger (ubestemt flertall)
- aulingene (bestemt flertall)
- Aulingens er et norsk substantiv som refererer til en stor auling, en type båt som tradisjonelt ble brukt i Norge.
Aulingene var på fest.
Aulinga var på fest.
Det var mange aulinger på festen.
Han var en auling.
Aulingene var fulle av mennesker.
Aulingen var full av mennesker.
Vi så mange aulinger i byen.
Vi så en auling i byen.
Aulingene er store.
Aulingens er stort.
Vi har mange aulinger.
Det er en auling.
