Handlingen å avbryte noe; det å stoppe eller avslutte en aktivitet eller prosess.

Substantiv i bestemt form, entall.
Avbrytinga kom plutselig.
Avbrytingen av prosessen var planlagt.
Substantiv
Grunnform: avbryting
Hun gjorde en avbryting i arbeidet.
Avbrytinga kom plutselig.
Det var flere avbrytinger i møtet.
Avbrytingene var frustrerende.
Avbrytingene av prosjektet var nødvendige.
Avbrytingen av prosessen var planlagt.
Det var flere avbrytinger under møtet.
En avbryting i arbeidet var uventet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «avbrytinga». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















