
Verb i fortid.
Jeg avgjorte å gå på kino.
Saken ble avgjort i går.
Jeg avgjorde å gå på kino.
Jeg avgjorde å gå hjem.
Verb
Grunnform: avgjøre
Jeg må avgjøre om jeg skal gå på kino eller ikke.
Jeg avgjorte å gå på kino.
Jeg har avgjort å gå på kino.
Jeg avgjør om jeg skal gå på kino eller ikke.
Saken skal avgjøre i retten.
Dommeren avgjør saken.
Saken ble avgjort i går.
Saken har blitt avgjort.
Jeg må avgjøre hva jeg skal gjøre.
Jeg avgjorde å gå på kino.
Jeg har avgjort å slutte å røyke.
Jeg avgjør hva jeg skal spise til middag.
Avgjørerne tok en viktig beslutning.
Avgjøreren tok en viktig beslutning.
Det er flere avgjørere i denne saken.
Han er en avgjører i denne saken.
Jeg avgjorde å gå hjem.
Jeg har avgjort å slutte.
Jeg avgjør hva jeg skal si.


