
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange avrimaer i denne byen.
Substantiv
Grunnform: avrima
Hun har en avrima som gjør henne til en interessant person.
Avrimaen hennes er både komplisert og bestemt.
Det finnes mange avrimaer i denne byen.
Avrimaene i denne byen er kjente for å være svært kompliserte.

















