
Substantiv i bestemt form, entall.
Avtaleparten har ansvar for å oppfylle avtalen.
Avtaleparten undertegnet avtalen.
Avtaleparten har inngått en avtale.
Avtaleparten var ikke tilfreds med betingelsene.
Substantiv
Grunnform: avtalepart
En avtalepart må være en juridisk person.
Avtaleparten har ansvar for å oppfylle avtalen.
Avtaleparter må være enige om avtaleinnholdet.
Avtalepartene har inngått en avtale om samarbeid.
Avtalepartene møttes for å diskutere kontrakten.
Avtaleparten undertegnet avtalen.
Det var flere avtaleparter involvert i prosessen.
En avtalepart måtte trekke seg fra avtalen.
Avtalepartene har inngått en avtale.
Avtaleparten har inngått en avtale.
To avtaleparter har inngått en avtale.
En avtalepart har inngått en avtale.
Avtaleparten var ikke tilfreds med betingelsene.
En avtalepart ønsket å endre noen av punktene.
En avtalepart ønsket å endre avtalen.

















