Ordliste > a > avviker
avvikeren
Substantiv i bestemt form, entall.
Avvikeren ble utstøtt fra gruppen.
Avvikeren fra normen ble diskutert.
Avvikerens oppførsel var ikke akseptabel.
Substantiv
Grunnform: avvik
- avviker (ubestemt entall)
- avvikerens (bestemt entall)
- avvikeren (bestemt entall)
- avvikere (ubestemt flertall)
- avvikernes (bestemt flertall)
- avvikerne (bestemt flertall)
- Avviker refererer til de som har avviket fra normen eller standarden. Dette kan være en person som ikke følger samfunnets regler eller normer, eller en person som har en annen oppførsel eller livsstil enn det som er vanlig.
Han ble betraktet som en avviker i samfunnet.
Avvikeren ble utstøtt fra gruppen.
Avvikere har alltid møtt motstand i samfunnet.
Avvikernes handlinger ble kraftig kritisert.
Avvikerne fra normen ble diskutert.
Avvikeren fra normen ble diskutert.
Avvikere fra normen ble diskutert.
En avviker fra normen ble diskutert.
Avvikernes oppførsel var ikke akseptabel.
Avvikerens oppførsel var ikke akseptabel.
Avvikere fra normen er ikke ønsket.
En avviker fra normen er ikke ønsket.
