Ordliste > a > avviker
avvikeren
Substantiv i bestemt form, entall.
Avvikeren ble utstøtt fra gruppen.
Avvikeren fra normen ble diskutert.
Avvikerens oppførsel var ikke akseptabel.
Substantiv
Grunnform: avvik
- avviker (ubestemt entall)
- avvikerens (bestemt entall)
- avvikeren (bestemt entall)
- avvikere (ubestemt flertall)
- avvikernes (bestemt flertall)
- avvikerne (bestemt flertall)
- Avviker refererer til de som har avviket fra normen eller standarden. Dette kan være en person som ikke følger samfunnets regler eller normer, eller en person som har en annen oppførsel eller livsstil enn det som er vanlig.
Avvikere fra normen ble diskutert.
Avvikere fra normen er ikke ønsket.
Avvikere har alltid møtt motstand i samfunnet.
Avvikeren ble utstøtt fra gruppen.
Avvikeren fra normen ble diskutert.
Avvikerens oppførsel var ikke akseptabel.
Avvikerne fra normen ble diskutert.
Avvikernes handlinger ble kraftig kritisert.
Avvikernes oppførsel var ikke akseptabel.
En avviker fra normen ble diskutert.
En avviker fra normen er ikke ønsket.
Han ble betraktet som en avviker i samfunnet.
