båndlegge
Betydning og eksempler
verb
Begrense noens handlefrihet eller, juridisk, eierens rett til å bestemme fritt over noe.
- Kommunen båndla arealet for å sikre det som friluftsområde.
Bøyning av båndlegge
- verb · infinitiv
- båndlegge
- verb · presens
- båndlegger
- verb · infinitiv, passiv
- båndlegges
- verb · presens, passiv
- båndlegges
- verb · preteritum
- båndla
- verb · perfektum partisipp
- båndlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- båndlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- båndlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- båndlagte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- båndlagte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- båndleggende
- verb · imperativ
- båndlegg
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «båndlegge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.