ordlista.no

bøtte

Denne ordformen har flere mulige opphav: bøtte og bøte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bøtte

  1. verb

    Regne svært kraftig.

    • Det bøttet ned mens vi ventet på bussen.
  2. verb

    Drikke grådig og store mengder.

    • Han bøttet i seg vann etter løpeturen.
  3. substantiv

    Et mindre, rundt kar med hank, brukt til å bære eller oppbevare væske.

    • Hun fylte bøtta med vann og bar den inn.
  4. substantiv

    En mengde væske som en bøtte rommer.

    • Han helte to bøtter vann i karet.
  5. substantiv

    I håndlaget papirproduksjon: et kar som papirmassen oppbevares i.

    • Papirmakeren rørte papirmassen i bøtta før arbeidet fortsatte.
  6. substantiv

    Brukes som sisteledd i nedsettende betegnelser på personer.

    • De kalte ham en bråkebøtte fordi han stadig forstyrret undervisningen.

Bøyning av bøtte

verb · infinitiv
bøtte
verb · presens
bøtter
verb · infinitiv, passiv
bøttes
verb · presens, passiv
bøttes
verb · preteritum
bøtta / bøttet
verb · perfektum partisipp
bøtta / bøttet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
bøtta / bøttet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bøtta / bøttet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
bøtta / bøttete / bøttede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
bøtta / bøttete / bøttede
verb · adjektiv, presens partisipp
bøttende
verb · imperativ
bøtt
entall, ubestemt
bøtte
entall, bestemt
bøtta / bøtten
flertall, ubestemt
bøtter
flertall, bestemt
bøttene

bøtte er en bøyningsform av bøte.

Betydninger av bøte

  1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Reparere noe som er revnet eller ødelagt, for eksempel ved å sy sammen en flenge eller lappe et hull.

    • Hun måtte bøte buksa etter at den revnet på kneet.
  2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Rette på noe eller gjøre godt igjen for skade eller urett.

    • Han prøvde å bøte på skaden ved å reparere det han hadde ødelagt.
  3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Betale i bot eller gi noe som vederlag for noe.

    • Hun måtte bøte for å ha brutt klubbens regler.

Bøyning av bøte

verb · infinitiv
bøte
verb · presens
bøter
verb · infinitiv, passiv
bøtes
verb · presens, passiv
bøtes
verb · preteritum
bøtte
verb · perfektum partisipp
bøtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
bøtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
bøtt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
bøtte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
bøtte
verb · adjektiv, presens partisipp
bøtende
verb · imperativ
bøt

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bøtte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.