bachelor
Betydning og eksempler
substantiv
Person som har bachelorgrad.
- Hun er bachelor i kjemi.
substantiv
Lavere akademisk grad ved universitet eller høgskole.
- Etter flere års studier fikk han bachelor i sykepleie.
Bøyning av bachelor
- entall, ubestemt
- bachelor
- entall, bestemt
- bacheloren
- flertall, ubestemt
- bachelorer
- flertall, bestemt
- bachelorene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bachelor». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.