balanse
Betydning og eksempler
substantiv
Et vektstangsystem som holder noe i likevekt.
- Balansen i uret holder hjulene i jevn bevegelse.
substantiv
Evne til å holde kroppen eller en gjenstand i likevekt, eller tilstanden der den er i likevekt.
- Hun holdt balansen mens hun sto på ett bein.
substantiv
Et passende forhold mellom to eller flere forhold eller hensyn, slik at de virker harmonisk sammen.
- Han prøvde å finne en god balanse mellom jobb og fritid.
substantiv
En oversikt over formue på et bestemt tidspunkt.
- Bedriften satte opp en balanse ved årsskiftet.
substantiv
Likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap; saldo.
- Regnskapet viste balanse mellom inntektene og utgiftene.
Bøyning av balanse
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «balanse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.