baller

Denne ordformen har flere mulige opphav: ball og balle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

baller er en bøyningsform av ball.

Betydninger av ball

substantiv · flertall, ubestemt
En lett, rund gjenstand av gummi, plast eller lignende som brukes til lek eller ballspill.
- Hun sparket ballen over til lagkameraten.
substantiv · flertall, ubestemt
Et slag, en pasning eller et skudd i et ballspill.
- Spilleren slo en lang ball inn mot midten.
substantiv · flertall, ubestemt
En rund klump eller kule, brukt fritt eller som etterledd i sammensetninger.
- Hun rullet klærne sammen til en ball.
substantiv · flertall, ubestemt
En rund, kjøttfull del av kroppen, brukt som etterledd i sammensetninger.
- Han fikk vondt i tåballen etter den lange turen.
substantiv · flertall, ubestemt
En testikkel.
- Han slo seg i ballen da han falt på sykkelen.
substantiv · flertall, ubestemt
En finere tilstelning med dans.
- Hun kjøpte en kjole til det årlige ballet.
substantiv · flertall, ubestemt
Rot eller ugreie; noe som er uordnet eller gått galt.
- Ledningene hadde gått helt i ball bak skrivebordet.

baller er en bøyningsform av balle.

verb · presens
Klemme noe sammen til en ball eller klump.
- Hun ballet klærne sammen før hun la dem i sekken.
verb · presens
Pakke noe rundt noe annet eller tulle det inn.
- Han ballet ullteppet godt omkring seg da det ble kaldt.
verb · presens
Klusle eller plundre, slik at noe blir gjort på en rotete eller mislykket måte.
- Hun prøvde å ordne papirene, men ballet det til da hun blandet dem sammen.
substantiv · flertall, ubestemt
Hudposen rundt testiklene.
- Legen forklarte at testiklene ligger i ballen.
substantiv · flertall, ubestemt
Et større kolli av lett vare, som høy eller ull, som er presset sammen og surret med tråd eller pakket inn i strie eller lignende.
- De stablet en balle høy på lasset.
substantiv · flertall, ubestemt
En eldre måleenhet for papir og tekstiler.
- I den gamle oversikten var papir oppført i baller.
substantiv · flertall, ubestemt
En rund, kjøttfull kroppsdel, særlig brukt som etterledd i sammensetninger.
- Hun fikk vondt i tåballen etter den lange turen.

verb · infinitiv: balle
verb · presens: baller
verb · infinitiv, passiv: balles
verb · presens, passiv: balles
verb · preteritum: balla / ballet
verb · perfektum partisipp: balla / ballet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: balla / ballet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: balla / ballet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: balla / ballede / ballete
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: balla / ballede / ballete
verb · adjektiv, presens partisipp: ballende
verb · imperativ: ball
entall, ubestemt: balle
entall, bestemt: ballen / balla
flertall, ubestemt: baller
flertall, bestemt: ballene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «baller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.