Ordliste > b > banalisere
banaliserer
Verb i nåtid.
Hun banaliserer problemet ved å si at det ikke er så alvorlig.
De banaliserer alt for mye.
Verb
Grunnform: banalisere
- banaliserer (presens)
- banaliserte (preteritum)
- har banalisert (perfektum)
- banalisere (infinitiv)
- Å gjøre banal; å forenkle eller trivialisere noe, slik at det mister sin opprinnelige betydning eller dybde.
Å banalisere noe kan føre til at det mister sin betydning.
Hun banaliserer problemet ved å si at det ikke er så alvorlig.
De banaliserte konflikten og løste den på en fredelig måte.
Jeg har banalisert problemet og funnet en enkel løsning.
Å banalisere noe kan være farlig.
Hun banaliserte problemet.
Han har banalisert hele situasjonen.
De banaliserer alt for mye.
Å banalisere noe kan føre til at det mister sin verdi.
Jeg har banalisert problemet og funnet en løsning.
Å banalisere noe kan føre til at det mister sin opprinnelige betydning.
De banaliserte konflikten og gjorde den mindre alvorlig.
Han har banalisert issueet og gjort det mindre viktig.
