bande
Betydning og eksempler
verb
Binde noe fast eller holde det sammen ved hjelp av et bånd.
- Hun banda sammen kvistene før hun bar dem inn.
verb
Feste et bånd eller band rundt noe.
- De bandet tønna med metallbånd.
substantiv
En bande er en gruppe som driver med kriminalitet eller annen lyssky virksomhet; ordet brukes også som etterledd i sammensetninger.
- Politiet etterforsket en forbryterbande som hadde brutt seg inn i flere butikker.
substantiv
En gruppe mennesker som holder sammen, ofte en gjeng eller flokk.
- Hun inviterte hele banden hjem på middag.
Bøyning av bande
- verb · infinitiv
- bande
- verb · presens
- bander
- verb · infinitiv, passiv
- bandes
- verb · presens, passiv
- bandes
- verb · preteritum
- banda / bandet
- verb · perfektum partisipp
- banda / bandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- banda / bandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- banda / bandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- banda / bandete / bandede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- banda / bandete / bandede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bandende
- verb · imperativ
- band
- entall, ubestemt
- bande
- entall, bestemt
- banden
- flertall, ubestemt
- bander
- flertall, bestemt
- bandene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bande». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.