ordlista.no

banditt

Betydning og eksempler

  1. substantiv

    Person som bryter lover, normer eller regler, ofte som medlem av en bande, for eksempel ved å begå ran eller andre forbrytelser.

    • Bandittene brøt seg inn i butikken og tok med seg varene.
  2. substantiv

    Person som opptrer uredelig eller skaffer seg goder ved å true andre; ordet kan også brukes spøkefullt eller bebreidende om noen som har gjort et lite pek.

    • Du er en banditt som tok den siste kaka uten å spørre!

Bøyning av banditt

entall, ubestemt
banditt
entall, bestemt
banditten
flertall, ubestemt
banditter
flertall, bestemt
bandittene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «banditt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.