banditt
Betydning og eksempler
substantiv
Person som bryter lover, normer eller regler, ofte som medlem av en bande, for eksempel ved å begå ran eller andre forbrytelser.
- Bandittene brøt seg inn i butikken og tok med seg varene.
substantiv
Person som opptrer uredelig eller skaffer seg goder ved å true andre; ordet kan også brukes spøkefullt eller bebreidende om noen som har gjort et lite pek.
- Du er en banditt som tok den siste kaka uten å spørre!
Bøyning av banditt
- entall, ubestemt
- banditt
- entall, bestemt
- banditten
- flertall, ubestemt
- banditter
- flertall, bestemt
- bandittene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «banditt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.