bane

Betydning og eksempler

1. verb

   Rydde eller brøyte fram en vei, eller gjøre det lettere for noe å komme fram eller få plass.

   • Hun banet seg vei gjennom folkemengden.

2. substantiv

   En anlagt vei, linje eller strekning for ferdsel, særlig for trafikk.

   • Bilen skiftet over i feil bane på veien.

3. substantiv

   Et samferdselsmiddel som går på jernbane eller tunnelbane.

   • Hun tar banen til jobb hver morgen.

4. substantiv

   Linjen et legeme følger når det beveger seg.

   • Satellitten går i bane rundt jorda.

5. substantiv

   En måte å tenke på eller en retning tankene kan følge.

   • Etter kurset begynte hun å tenke i nye baner.

6. substantiv

   Livsvei eller karriere, særlig med tanke på yrkesvalg og utvikling.

   • Han valgte en akademisk bane etter videregående.

7. substantiv

   En oppmerket del av en idrettsplass, særlig et spor som utøveren skal holde seg innenfor.

   • Løperne stilte seg opp i hver sin bane før start.

8. substantiv

   Den delen av et dekk som kommer i kontakt med veien.

   • Bilen måtte på verksted fordi banen på dekket var slitt.

9. substantiv

   Et stykke papir, tapet eller lignende som går fra tak til gulv, særlig som del av en rull.

   • Hun skar til en ny bane tapet som gikk fra taket til gulvet.

10. substantiv

    Død som følge av drap.

    • I romanen fikk høvdingen sin bane i et bakhold.

11. substantiv

    En person eller ting som volder en annens død.

    • I fortellingen ble sykdommen hans bane.

Bøyning av bane

verb · infinitiv

bane

verb · presens

baner

verb · infinitiv, passiv

banes

verb · presens, passiv

banes

verb · preteritum

bana / banet / bante

verb · perfektum partisipp

bana / banet / bant

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bana / banet / bant

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bana / banet / bant

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bana / banete / banede / bante

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bana / banete / banede / bante

verb · adjektiv, presens partisipp

banende

verb · imperativ

ban

entall, ubestemt

bane

entall, bestemt

banen

flertall, ubestemt

baner

flertall, bestemt

banene

Oppdatert 2026-10-10.